Team
Vi er et team, sagde min gamle patruljefører altid. Og det passede altså! Under et utal af øvelser lærte vi at arbejde sammen, stole på hinanden og løfte i fælles flok. Nogle gange var øvelserne nærmest ulidelige gentagelser, men vi fandt senere ud af, at det var livreddende for os at have alt under huden som instinkt. Vi var et team – og vi kunne det hele som et team.
Team spirit
Det var først, da vores patrulje en sen nat landede i det, der dengang hed Jugoslavien og i største diskretion blev ført til det sted, hvor vi skulle bunke ind for resten af natten, at øvelserne blev til virkelighed.
Allerede efter et par nætter blev det alvor, da vi entrede bjergene rundt om sorgens by, som Sarajevo blev kaldt dengang. Hver eneste busk, hver lilel hule og hvert gemmested kunne skjule en fjende, hvis største ønske var at slå os ihjel.
Da var det, at vi seks ikek var seks mennesker længere – men én organisme med 12 øjne og 12 ører. Og vi blev deroppe i bjergene i næsten to uger, og da vi var færdige, kom der ikke flere historier i medierne om snigskytter i Sarajevo.
Vi reddede vore sliv og mange andres liv takket være den teambuilding, vi havde opbygget.